Vi er heldig og velsignet med to døtre, og fritiden er full av aktiviteter for de unge damene. Per i dag er jeg fotball-, håndball- og klatremamma (turn-tøyet og langrennskiene er foreløpig lagt på hylla) - og pappa Ph og jeg kjører og følger - og heier, ikke minst!
Vi fostrer nok ingen stortalent på noen arenaer, men jentene har det moro, mestrer og trives med de andre i idretten. Jeg husker godt da jeg var på samme alder og fysisk aktivitet sammen med andre ga meg mye - særlig i de tidlige ungdomsårene.
Etter hvert ble det mindre lagidrett på meg, men jeg fortsatte å løpe alene i skogene. Men noen konkurranser deltok jeg ikke i nei - til det løp jeg for sakte...
Heldigvis er det nå mer anerkjent å være en slow-runner; tenk hvor få det ville vært på startstreken om bare de raskeste løperne sprang!
Så når fotballkarrièren er over for døtrene er det godt å vite at de uansett kan stille til start på løp om de vil - og være med mamma på joggetur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar